Høyt, høyere og høyest

(Fra Varig glede 7.-8.sept; Geir H. Johannesen)

Høyt

1 Joh. 4,16: "Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham."

Bjørg Vik har kalt en av bøkene sine: "Nødrop fra en myk sofa". Tittelen setter tanker i sving. For det er jo sant: I vår tid og hos oss, kommer ikke nødropene først og framst fra rennesteinen. Her stiger vel så mange nødrop opp fra de myke sofaene, luksusbilene, cabincruiserne, puben og konsertlokalet. Opp fra rikdommen stiger ofte ropet om noe tryggere enn velstanden, noe sikrere enn selvsikkerheten, noe bedre enn å være sin egen gud.

Men dette tryggere, sikrere og bedre kan vi ikke skaffe oss med egne hender. Det kan bare to naglemerkede hender gjøre! Når vi ser et kors og at den treenige Gud har ofret seg for oss, sa ser vi det. Vi ser at livets opphavsmann vil oss vel. Han gir mer enn velstand. Han gir noe større enn meg selv å stole på. Han gir det som livet mitt trenger!

Slik frigjør Jesus oss, så vi kan abdisere fra rollen som egne guder. Vi kan innstille nødropene fra de myke sofaene. Isteden kan vi være noe for dem som trenger oss.

- høyere

Sal. 42,6: "Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud"

Mens landskapet omkring ofte grilles i solen, ligger Gibraltar på Spanias sørspiss ofte innhyllet i kjølig duskregn. Årsaken er den enorme Gibraltarklippen. Den stiger nesten loddrett 426 meter opp av havet. Varme luftmasser presses mot den, skyves til værs og avkjøles. Og fra toppen sprer skyer seg over det britiske lilleputtsamfunnet.

Da jeg sto på båtdekket på vei til Marokko og betraktet fenomenet, så jeg plutselig speilbildet av egenprodusert gråvær i mitt eget liv. Ofte har jeg skyhøye forventninger til livet og folk omkring meg. Og det er jeg som har skjøvet dem opp dit. Når virkelighetens vinder så støter mot forventningenes klippevegg, blir det lett gråvær og sorg i livet.

Hadde Gibraltar kunnet senke klippeveggen et par-tre hundre meter, ville problemet være løst. Det kan den ikke. Men vi kan! Vi kan holde opp med å skyve forventninger og krav til himmels. Slutte med å hausse opp uro for at alt kanskje ikke går som vi vil.

- høyest

I stedet kan vi begynne å telle velsignelsene våre. Takke Gud for alt vi har og alle vi møter. Da blir det garantert mer sol og varme i livet vårt.

Sal. 103,2-5: "Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen*."

*når ørnen skifter fjærham opptrer den i helt nye fjær. Når ørneungen skal lære å fly, flyr dessuten mora under den så den ikke skal dø i tilfelle den ikke klarer holde seg flyvende. Er vi i Herrens hender?